Høring på ny viltlov

Det har nå vært høring angående bruk av lys og og lysforsterkende- og termisk optikk i en ny viltlov. Her har JI inngitt et tilsvar på det som Landbruks- og matdepartementet har kommet med.

Du kan på denne siden lese mer om det tilsvaret vi har inngitt til denne høringen. Her finner du mer om denne høringen.

Tilsvaret som vi har inngitt er under dette og kan leses på siden over under sidefanen «Høringssvar» fra den 5.1.2021.
Høringssvaret vårt:

Tilsvar på høring om forslag til endringer i viltloven mv.

 

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet foreslår endringer i lov av 29. mai 1981 nr.38 om jakt og fangst av vilt. Det foreslås også endringer i forskrift av 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst.

Innholdet i dette gjelder kunstig lys i gjeldende § 20 i viltloven, samt å legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin i den mørke delen av døgnet.

 

Viltlovens intensjon

Viltloven har eksistert i over 100 år, sist den var revidert er ca. 40 år siden. De tekniske fremskritt siden den siste revideringen er formidable, men endringer for å følge fremskritt forbundet med jakt og fangst kan ikke sies å være i samsvar med den tiden vi lever i. Det er enorme fremskritt på teknologi som er tilgjengelig for å kunne trygge jakt og fangst og ikke minst utøvelsen og human jakt. Det er dette som er essensielt i viltloven – human jakt. Det er derfor viktig ved ei ny revidering at alle aspekter blir belyst og vurdert for å kunne tilrettelegge for en så human jakt som mulig.

 

Modernisering av loven

Spesielt opp mot fremmedarter som man ser kommer til Norge over grensene til landene øst for oss, så har vi en oppgave for å forvalte også dette på en måte som sikrer både faunaen og også nå landbruket. I fremmedartslisten fra Artsdatabanken så har vi flere dyr som er en stor risiko å få innenfor våre grenser. Disse artene er betegnet som uønsket i vår fauna, og spesielt ovenfor disse artene er det viktig å gjøre uttaket så effektivt som mulig ved å tillate den teknologi som er tilgjengelig for å kunne gjøre denne oppgaven effektiv.
Det å sette begrensinger for bruk av tilgjengelig hjelpemidler blir for dumt med tanke på den utviklingen som det er i samfunnet. Når viltloven ble lagd for over 100 år siden var situasjonen en helt annen, kunstig lys var noe man ikke visste hvordan kunne bli frem i tid. Spesielt ikke 100 år frem i tid. Fra det å gå rundt med parafinlamper med veker, til dagens teknologi som er tilgjengelig var også noe man ikke tenkte på for 40 år siden. Hvem kunne ant at det skulle komme tekniske innretninger som gjør at natt blir til «dag» gjennom en kikkert. Det er derfor viktig å ikke sette begrensninger for viltloven, men heller inkludere nyskapende teknologi. Det viser seg at det kan være noe av det lureste å gjøre for den tiden vi lever i.

 

Begrepet kunstig lys

Det er i dag lov å bruke kunstig lys som er fastmontert på/mot åteplass for enkelte viltarter. Det er også lov å bruke lys til avlivning av vilt som er fanget levende i feller.

I dag har vi teknologi som er tilgjengelig og av en slik kvalitet at det ikke er noen vits å sette begrensninger i viltloven. Dette er produkter som er under stadig utvikling. Det er derfor viktig å vise at vi støtter opp under utviklingen i stedet for å sette begrensinger for den.

Det er flere teknologier som er tilgjengelig på markedet. Ikke all denne teknologien faller under kunstig lys. Noe er lysforsterkende og bruker restlys fra måne/stjerner og faste lyskilder i nærområdet. Dette kalles lysforsterkende optikk. Dette er optikk som ikke har intern strømkilde for å forsterke lys.
Så har vi lysforsterkende optikk med intern strømkilde for å forsterke lys. Dette kan for eksempel være infrarød optikk – IR optikk – som forsterker og «lyssetter» det vi ser gjennom det, slik at vi kan se i mørket. IR optikk er svært effektivt.

Dette er det vi har så langt når det gjelder kunstig lys foruten lyskilder som er fastmonterte eller det man kan bære med seg som lykter osv. med strømkilde.

Så kommer man til den teknologien som man ofte misoppfatter som en lyskilde, men som ikke er det. Termiske forsterket optikk blir ofte sammenlignet med lyskilder, men det er optikk som ikke har noe som forsterker lys. Termisk betyr temperatur og det er det denne type optikk registrerer – temperaturforskjeller. Termisk optikk er så følsomt at det vil registrere om et dyr – for eksempel ei rådyrgeit som vi ser på og den har en kalv eller ikke ved å registrere melk som drypper av juret. Dette vil gjelde også for ei sugge som har unger, eller også ved ettersøk av skadet vilt som etterlater seg blodspor. Termiske sikter fungerer uavhengig om det er dag eller natt på akkurat samme måte. Det fungerer også når sikten er dårlig i for eksempel tåke/dis eller gjennom røyk. Derfor brukes denne teknologien av militæret, redningstjenesten, politi, brannvesen og andre som har behov for å finne noe ved et ettersøk etter personer osv. Termisk optikk er det mest effektive og mest pålitelige som finns tilgjengelig på markedet for jegere. Den tekniske utviklingen på denne teknologien er formidabel, og kan ikke sammenlignes med det som fantes for bare 10 år siden.

Å bruke kunstig bevegelig lys under en jaktsituasjon er ofte vanskelig. Vi mener at dette er noe som sjeldent blir brukt under jakt og i jaktsituasjoner – det er det svaret vi får fra medlemmene våre.

Sikker jakt og human jakt

Det å gjøre teknologi tilgjengelig for jegere vil gi en mer tryggere og human jakt. Det vil derfor også indirekte gjøre at man unngår sykdomsspredning på de arter som kommer over våre landegrenser og som vi ikke ønsker i vår fauna. Effektive uttak av dyr vi ikke ønsker i vår fauna er viktig, og jo mer man tilrettelegger for lovlig bruk – jo bedre vil det være for samfunnet.

Sikker jakt er viktig. Jo sikrere man tillater den å være, jo bedre er det. Når man har en sikker jakt, vil den også være human. Human jakt hvor man kan sette et sikkert skudd for å avlive et vilt effektivt er samfunnsøkonomisk viktig. Det er derfor viktig at tilgjengelig teknologi blir lovlig å bruke for de som ser dette nødvendig. Det er også viktig at det blir tatt med i loven, og ikke bare skal kunne formidles gjennom en forskrift.

 

Historisk for jegeren

Jakt i Norge er regulert etter Lover, forskrifter og lokale pålegg. Dette gjør at jakten er regulert på en god og forsvarlig måte. Siden viltloven kom for over 100 år siden, har jakta og jaktutøvelsen utviklet seg formidabelt. Jegere streber etter å kunne bruke det beste og det sikreste tilgjengelige materiell under sin jaktutøvelse – noe som gjør den Norske jegeren til en lovlydig forvalter av Stortingets vedtak.

Det er flere eksempler opp gjennom tiden at jakt har blitt «kriminalisert» når utviklingen har innhentet en. Man kan jo nevne første skanse som var når det begynte å komme kikkertsikter på markedet. Dette ble slått voldsomt opp og kriminaliseringen av jegerstanden var i gang. Ord som tyvjakt med mer ble det referert til. Det viste seg å være feil – bruk av kikkertsikter har vist seg å være både sikker og human under jaktutøvelse.
Det samme skjedde når lyddemperen ble mer og mer vanlig. Den var ikke regulert, men ble raskt et tema. Her var det igjen kriminalisering av jegeren og tyvjakt ble igjen et tema. Bruk av lyddemper under jaktutøvelsen har vist seg å være bra både for å bekjempe hørselsskader, sikrere skudd og en tryggere og mer human jakt. I disse dager må man nærmest spesialbestille våpen for å kjøpe våpen med åpne siktemidler – som kalles skur og korn, det er svært få våpen som selges med dette.

 

Rettslige rammer

For at dette skal bli så korrekt som mulig må det også gjengis i loven. Det er derfor viktig at lovens bokstav opprettholdes og fremsies på en klar og tydelig måte. Dette for at det ikke skal vare rom for misoppfattelser for verken «Jørgen Hattemaker» eller «Kong Salomon». § 20 omhandler bruk av våpen og bruk av kunstig lys under jakt. Det er derfor viktig å få dette frem på en klar måte i denne paragrafen. Ei forskrift som brukes bør derfor også ha klare føringer som er forankret i loven for å kunne være effektiv. Det er over 100 år siden viltloven kom, det er ca. 40 år siden den ble revidert. Viktigheten av det som nå skjer er å gjøre loven fremtidsrettet med tanke på utvikling.
Bernkonvensjonen som Norge ratifiserte er over 40 år gammel. Det snakkes mye om den i denne høringen, men som man kan lese i konvensjonen så er intensjonen å bevare faunaen og floraen og deres naturlige habitater.

 

Andre lands bruk av tekniske hjelpemidler

Det har den siste tiden vært stort søkelys på effektive uttak av vilt i flere europeiske land. Frankrike har innført bruk av tilgjengelig optikk – også termisk optikk – for å effektivt bruke det under jakt, det samme har Tyskland. Dette er noe som de har sett er viktig for å kunne forvalte bestander på en forsvarlig og sikker måte. Denne problemstillingen er noe som det i tiden fremover kommer til å bli enda større søkelys på i de fleste land i Europa – også de Skandinaviske land. Det er derfor viktig at vi i Norge gjør det beste ut av denne lovendringen slik at den er fremtidsrettet.

 

Bernkonvensjonen

Norge ratifiserte «Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder» – eller også kaldt Bernkonvensjonen – den 27.mai.1985.
«Konvensjonens formål er først og fremst å verne truede og sårbare arter mot overutnyttelse, men også å verne artene og deres naturlige leveområder mot andre trusler. Videre er det et formål å fremme regionalt samarbeid om slikt vern».

Det er senere kommet tillegg som muliggjør at utøvelse av jakt kan tillegges denne konvensjonen, men det er ikke det som er intensjonen og formålet med konvensjonen. Noe som vi kan lese ut fra utformingen av høringsteksten. Dette har de land som tidligere nevnt har tatt i bruk tekniske hjelpemidler også funnet korrekt og derfor tillatt bruk av natt-, lys- og termisk optikk under jakt.

 

Ettersøk etter skadet vilt

Det er viktig at det også ved ettersøk kan tas i bruk de midler som er tilgjengelig når man skal søke opp et skadet vilt. Vi ser at det stadig blir påkjørt vilt av bil og tog, og dette er en økende tendens. Det å få ta i bruk de teknisk tilgjengelige hjelpemidlene som er tilgjengelig er viktig. Om det er lys fra lyskilder, IR optikk eller termisk optikk bør ikke ha noe å si. Jo mer effektivt verktøyet er, jo bedre er det. Det er ikke humant forsvarlig å sette begrensninger verken til jakt eller ettersøk.

Endringer i loven og forskrifter tilknyttet denne

Forslaget til endringer i viltloven som det kommer frem i høringsforslaget er vi ikke enig i. Vi har derfor kommet med ei egen vurdering til dette som nå er i loven og det vi mener bør komme frem i forslaget til høringen. Det samme gjelder endringene i forskriften. Vi mener det er viktig at lovens ordlyd moderniseres, slik at den blir mer etter vår tid og i tillegg fremtidsrettet.

 

Vårt forslag til endringer

 

Viltloven

 

Forslag til ny tekst § 20 lyder:

§ 20 (bruk av våpen under jakt)

Til felling av vilt under jakt kan bare våpen som avliver viltet på en human måte ved sjokkvirkning eller utblødning ved treff i vitale organer nyttes

Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt

Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt

Departementet gir nærmere forskrifter om de skytevåpen og den ammunisjon som det skal være tillatt å bruke under jakt, og om hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares og medbringes under jakt.

 

Forslag til ny § 20a lyder:

§ 20a (bruk av kunstig lys og lysforsterkende- og termisk optikk)

Bruk av kunstig lys i forbindelse med ordinær jakt og fangst av høstbare
viltarter er tillatt med mindre annet følger i lov eller forskrift.

Med kunstig lys menes lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte eller indirekte lys fra sol eller måne, herunder lys fra tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller vilt for det menneskelige øyet i mørke.

Følgende situasjoner for jakt med kunstig lys, lysforsterkende- og termisk optikk:

  1. a) Så lenge det er kvoter/lisenser er åtejakt tillat som del av den ordinære jakt på store rovdyr.
  2. b) Åtejakt på andre arter som er oppført på fremmedartslisten i Artsdatabanken
  3. c) Ettersøk av alt vilt
  4. d) Avlivning av levendefanget vilt i felle
  5. e) Ordinær jakt på vilt oppført i fremmedartlisten i Artsdatabanken
  6. f) Ordinær jakt på vilt som er nattaktive

Departementet kan i forskrift gjøre endringer som gjør det hensiktsmessig å kunne bruke ny teknologi som blir tilgjengelig for å kunne utføre sikker- og etter § 19 også human jakt. Det skal også etter forskrifter gjøres endringer fra Naturmangfoldsloven § 18, slik at bruk av lys og lysforsterkende- og termisk optikk kan brukes som beskrevet i denne lov.

(Her bør endringer i Naturmangfoldsloven gjøres ved høring for å oppdatere denne når denne lov endres)

 

Forslag til ny tekst § 35 lyder:

§35 (Unntak fra regler om jakt, fangst og felling)

         Ved felling av rovdyr for å forhindre skade på bufe og tamrein og felling av vilt i henhold til naturmangfoldsloven § 18 tredje ledd, kan direktoratet bestemme at felling kan utføres uten hensyn til reglene i kapittel IV.

         Direktoratet kan også bestemme at felling som nevnt i første ledd og felling etter naturmangfoldsloven § 18, fjerde ledd kan utføres av andre enn den jaktberettigede. Direktoratet kan delegere myndigheten etter første og annet ledd til Fylkesmannen.

         Bruk av kunstig lys ved avlivning av vilt i henhold til naturmangfoldsloven § 18 er forbudt. Departementet kan ved forskrift eller lovendring gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys, lysforsterkende- eller termisk optikk ved slik avlivning.

Forslag til forskrift om endring av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (utøvelsesforskriften)

 

Vårt forslag til endring av forskriften

I

I forskrift av 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst (utøvelsesforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 29b oppheves.

Forslag til ny tekst § 29b lyder:

Bruk av kunstig lys og lysforsterkende- og termisk optikk ved ordinær jakt og fangst

Fast montert synlig lys kan benyttes ved åtejakt på alle rovdyr så lenge det er jakt, lisensjakt eller kvotejakt og andre arter som er oppført på fremmedartslisten i Artsdatabanken.

Synlig bevegelig lys kan benyttes ved avliving av vilt som er fanget levende i felle.

Synlig bevegelig lys kan benyttes ved jakt på arter som er oppført på fremmedartslisten i Artsdatabanken. Slik bruk er bare tillatt i umiddelbar tilknytning til skuddsituasjonen og når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass.

Nattoptikk kan benyttes ved jakt på viltarter som er oppført på fremmedartslisten i Artsdatabanken når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske lysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Dersom nattoptikk benyttes ved ettersøk av påskutt villsvin, er det ikke et krav om at slik bruk må foregå i åpent terreng eller ved åteplass.

Synlig bevegelig lys kan benyttes ved ettersøk av alt vilt.
Jegeren har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig.
Jegeren skal varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av synlig bevegelig lys etter at ettersøket er avsluttet.

Vi har satt sammen et forslag til endringer som vi mener er det rette for de som skal utføre forvaltning via jakt på vilt vil kunne ha tilgang på det beste utstyret som er tilgjengelig på markedet om de ønsker det for sin jaktutøvelse.
Vi mener det er viktig å følge tiden og utviklingen vi lever i – også under jaktutøvelse.

Skroll til toppen