«Drømmereisen»
Skrevet av Mats Håvard Lundsett
God kveld alle sammen. På villmarksmessen 2013 ble jeg den heldige vinneren av Drømmereisen. En 14 dagers jaktreise til Skotland og Afrika, med en verdi av 140 000 kroner. For de som er interesserte, ligger det her et lite resymé av turen.
Vil anbefale alle å ta en tur innom standen til Direkt Sporting Lets. Jakt i Scotland og Mubuyu Safaris på Villmarksmessen As. En ting er ihvertfall jeg helt sikker på, det blir ikke min siste reise med disse!
I tiden før Villmarksmessen på Lillestrøm i 2013, arrangerte Villmarksmessen, Direct Sporting Lets og Mubuyu Safaris en konkurranse de kalte Drømmereisen. Den gikk ut på å skrive en historie fra en selvopplevd jakt, fiske eller naturopplevelse. Premien var intet mindre enn en to uker lang jaktreise for to personer til Skotland og Sør-Afrika.
Overraskelsen var stor, og ordene få, når mitt navn ble utnevnt som vinner av konkurransen. Som takk til den personen som introduserte meg for jakt, og som alltid har latt meg være med, valgte jeg å invitere med meg faren min. Grunnet skole og jobb, ble turen lagt til den 7-21 september. Det var to spente karer, som satt seg på flyet tidlig lørdags morgen. Ingen av oss, hadde før jaktet lenger vekk enn Danmark, så lite visste vi, om hva som ventet oss.
På flyplassen i Aberdeen, ble vi møtt av en blid og trivelig kar. Nemlig Aaron Winton, driveren av Direct sporting Lets.
Vi fikk en rolig start på turen, med en dag med actionfylt ørretfiske og en liten vandring i fjellene rundt hytten hvor vi bodde. De to neste dagene, ble dager som virkelig har brent seg inn i hodet, som et flott minne. Jakt på hjortebukker i det vakre skotske høylandet, er en fantastisk opplevelse. Den første dagen oppdaget vi tre bukker som lå i lia over oss, etter en god klatretur for å komme i riktig vind, krøp vi på alle fire de siste hundre meterne inn mot bukkene. Gamekeeperen la børsa til rette, og ga beskjed om å ta den største først, og så skyte en mindre bukk litt lenger nede viss muligheten bøy seg. Fem minutter lå vi å siktet på de, før den største bukken endelig stilte bredsiden til. To dempede smell brøt stillheten, og double på hjortebukk var et faktum.
Neste dag var det far sin tur, vi startet innover fjellet med friskt mot, og så flere hjorter i det fjerne. Plutselig endret forholdene seg totalt, tåke og regn la seg som et lokk i dalen vi jaktet i. Dette gjorde det veldig vrient å finne igjen dyrene, men takket være en meget dyktig gamekeeper, kom vi i slutten av dagen inn på en flokk på mellom 100 og 200 hjort. Vi snek oss inn på skuddhold, og fikk se en flott kronhjort som beitet litt bortenfor de andre dyra. Etter et velplassert skudd, ramlet pappas første kronhjort.
I tillegg til disse bukkene, jaktet vi også etter sikabukker. Mang en flott morgen og kveld ble brukt i strategisk plasserte jakttårn, med alle sanser i helspenn. Dessverre hadde vi litt uflaks, så det klaffet ikke helt med storbukken. Vi så bra med dyr, også et par storbukker, men det ble ikke felling. Den siste morgenen, bare timer før vi skulle dra til flyplassen, løsnet det litt. Vi satt i et tårn med oversikt over et stort hogstfelt, når det kom tuslende 3 dyr, deriblant en liten bukk. I og med at dette var siste dagen, syntes vi tiden med sortering etter storbukk var forbi. Holdet var langt, men med godt anlegg mot tårnet, måtte bukken bøte med livet. Glad og fornøyd tuslet vi bort til dyret, når telefonen min ringte. Det var Neels, ‘’were are you Mats ? I’m waiting at the airport.’’ Man kan trygt si, at panikken slo inn, og den skotske skogen fikk høre noen gloser som egentlig hører hjemme mye lenger nord!
I alt fokuset på å få en skikkelig sika bukk, hadde vi surret med reisedagene. Vi stod i Skottland, når vi burde stått i Afrika. Timene heretter ble meget hektiske, men takket være ei fantastisk dame hos Solfaktor, fikk vi endret reisen til det flyet vi trudde vi skulle ta. Fryktelig stressende der og da, men glemme det, kommer vi aldri til å gjøre !
I alt ble det 6 flotte dager i Skottland, med 3 hjortebukker, 1 sikabukk og rundt 35 kaniner. Etter disse dagene sa vi farvel til det skotske høylandet og vår dyktige vert, før vi satt kursen mot Sør-Afrika.
Det var litt av en overgang, å komme fra noen kalde og fuktige siste dager i Skottland, til Sør-Afrikas tørre og varme 40 grader. På flyplassen ble vi møtt av en høyreist og blid mann, som geleidet oss gjennom folkemassene og ut til bilen. Dette var Neels Louw, driveren av Mubuyu Safaris.
Planen her, var en 3 dagers safari i Krüger Nasjonalpark, før vi skulle kjøre opp til Mubuyu campen, for noen dagers jakt. På forhånd var vi blitt forespeilet at vi mest sannsynlig kom til å få se elefant, og forhåpentligvis også bøffel. Vi var så heldige, at vi så nærmere 300 elefanter, og mellom 2 og 3000 bøfler, i tillegg til 8 løver, og mange andre dyr. Etter noen flotte dager i Krüger, med flotte naturopplevelser og fantastisk mat, satt vi kursen mot Mubuyu Campen, det var tid for jakt igjen.
Etter noen timers kjøring ankom vi campen, som ligger i den nordlige delen av Sør-Afrika, mot grensen til Zimbabwe. Vårt første møte med campen, var virkelig minneverdig, med ost, kjeks, fersk fiken, tørket kjøtt fra dyr som var felt i campen, og godt drikke satt vi og nøt solnedgangen. Spenningen bygde seg opp, da vi satt i terrenget og nøt dette, mens vi hørte flere dyr ruslet i bushen bare få meter bortenfor. Det var to meget spente karer som krøp til sengs, klare for sin første afrikanske jakt.
Etter testskyting av våpen på morgenkvisten, var det tid for ut å snike i bushen. Her fikk undertegnede virkelig et nytt bilde av afrikansk jakt. I min enkelthet, og uvitenhet, må jeg ærlig innrømme at mine tidligere tanker om Afrika jakt, har vært at dette var enkel jakt. Jeg tok feil. På formiddagsturen var vi flere ganger i nærkontakt med dyr, men endte alltid opp med å støkke dyrene. Dette var ikke den enkle jakten jeg hadde sett for meg, dette var i aller høyeste grad jakt på sky og ville dyr. Etter en god lunsj, og en liten hvil i døgnets varmeste periode, var vi klare for et nytt forsøk. Etter mange timers smyging, sporing, og støkking, kom vi endelig på skuddhold av en flokk med Sebraer, med 375en godt til rette mot skyte stokken fant korset bogen på en flott hann sebra, og minutter før sola slapp taket var mitt første afrikanske vilt et faktum. Et stort og stolt øyeblikk for en ung gutt, som selvsagt måtte døpes på tradisjonelt vis senere samme kveld.
Neste dag ble det vortesvin etter en spennende formiddagsjakt, men den største opplevelsen på Afrikadelen av turen, var utvilsomt den siste morgenen før avreise. Neels viste om en flokk med Eland som holdt seg i det øvre område av campen. Vi bestemte oss for å snike oss ut i mørket, og jobbe oss forsiktig inn i området. Kamuflert av grålysningen snek vi oss fremover, og plutselig var det dyr på alle kanter, vi ble stående urørlig å se på ei Eland ku med kalv, fult klar over at i tetta ved siden av, stod det en stor okse. Dyrene viste noe var galt, og jeg fikk beskjed om å ta skuddet så fort muligheten bøy seg. Kua og kalven sprang, men oksen kom ikke fram i den samme glenna. Plutselig fikk vi se den lurte seg ut på andre siden, og den eneste muligheten var å hive seg ned på knærne, for å få lurt et skudd klar av buskene. I en og samme bevegelse hev jeg meg ned og skøyt, men dyret var vekk. Jeg forklarte at jeg følte skuddet satt godt, men oksen var ikke å se. Etter nøye granskning av skuddplassen, fant vi endelig blodspor, som raskt tok oss inn på oksen igjen. Den store Eland oksen var fremdeles på beina, og holdt seg slavisk i de tette områdene. Vi fulgte etter bare 20-30 meter bak, mens han stadig ga oss signaler, om at nå, var vi nærme nok. 375en lå klemt til skuldra, mens vi stadig fikk se dyret stå å vurdere utveiene sine. Vi gikk og dyttet på han i over en halv time, hele tiden klare på å unngå en farlig situasjon, men fremdeles strebende etter å avslutte dyrets lidelser. Plutselig fikk vi se den store oksen i knestående foran oss, og et nakkeskudd avsluttet det hele. Etter å ha gransket det første skuddet, så vi at det satt midt i bogen, men dette var nok et bevis på at Afrikansk vilt er meget hardskutte. Oksen som lå foran oss, hadde intet mindre enn 37’’ horn, bare 5’’ bak verdensrekorden. Et mektig inntrykk, for en ung norsk jeger.
Drømmereisen, var virkelig en drøm. Inntrykkene og minnene sitter som støpt på netthinnen. Både mat, drikke, innkvartering og service var av utsøkt kvalitet. Vi er blitt kjent med noen flotte mennesker, som vi i dag ser på som venner. Jakt og natur opplevelsene kommer vi aldri til å glemme, og en ting er sikkert. Vi skal tilbake!
Vi er utrolig takknemlig, for vårt livs opplevelse.
En stor takk til Villmarksmessen as, Direct Sporting Lets og Mubuyu Safaris.