En turgåers møte med bjørn i Jarfjorden har den siste tiden fått mye oppmerksomhet i media. Kommentarfeltene har igjen stort sett vært av polariserende karakter om rovdyrdebatt. Rovviltnemda for region 8 har vedtatt lisensfelling av bjørn i Finnmark. Det er å forvente at felte bjørn i skadefelling før lisensjakt trekkes fra kvoten. I så måte er ikke dette en debatt om bjørnens overlevelse som art.
Fokuset bør etter vår mening legges på SNO sin handlemåte i hvordan løse oppdraget de er gitt. Hvorfor ble ikke bjørnen som det er gitt fellingstillatelse til felt, men en annen bjørn? Nettopp fordi dette er et krevende oppdrag ble SNO gitt oppdraget. SNO har alle ressurser tilgjengelige som vanlige jegere ikke har lov å benytte, ei heller skadefellingslag.
Når rovvilt felles i lisensjakt av jegere blir det gjennomført åstedsundersøkelser på skuddsted for å stadfeste at jakten er gjennomført lovlig eller med avvik. Vi mener at den situasjon som har oppstått i Jarfjord med feilskyting av bjørn bør bli gjenstand for en lignende undersøkelse.
Det er også til debatten en underlig forskjellsbehandling av dyrearter. Mange ganger, spesielt i vintermånedene, at elg trekker ned til bebyggelse og blir aggressive i sin opptreden mot mennesker. Terskelen synes mye høyere for å beslutte avliving av disse individer enn det var i tilfellet med binnen i Jarfjord.
Tilsvarende hendelser skrives det også om i media om husdyr på beite i utmark. «Turgåer med hund jaget av en flokk med kviger» er ikke et uvanlig oppslag i pressen. Dette er også farlige situasjoner for mennesker og en sjelden gang blir turgåere skadet. Da er det vanligvis turgåeren som blir irettesatt om at beitedyr må man forvente og ta hensyn til når man går i utmark. Tilfellet i Jarfjord med en bjørnebinne som viser sin aggresjon mot menneske er også en del av det å ferdes i utmarksområder.
På folkemøte i Jarfjord ble det uttalt at i Pasvik har vi lært å leve med bjørn som nabo. Og det har han nok mye rett i. Tidlig på nittitallet var en binne med unger stadig å se på et jorde i Vaggetem i Pasvik. Politiet satte opp sperrebånd rundt jordet og det var rene safaritilstander av skuelystne. Med økende bjørnebestander må vi lære oss til at også bjørn ferdes rundt i utmarka. Det er ikke da sagt at all bjørn skal være unntatt fra skadefelling. Vi regner med at vedtaket om skadefelling av binna i Jarfjord blir stående og at SNO ved neste forsøk klarer å utføre oppdraget de er gitt.
JI har prøvd å finne ut om det er skrevet rapport om denne skadefellingen, men har ikke lyktes å få et svar på dette. Det vil vi komme med når det er klart.
