Skivebom fra to ganger Pedersen og en Bøhler

Detaljer

Publisert søndag 14. April 2013 09:49

Skrevet av Roy Yven

Det var nok mang en jeger og skytter som satte morgenkaffen i vrangstrupen da Eskil Pedersen leder i AUF uttalte i media at han vil legge frem et forslag på Arbeiderpartiets landsmøte om å forby halvautomatiske våpen. Helga Pedersen Nestleder i Arbeiderpartiet signaliserer også at partiet bør gå inn for omfattende innstramminger i ny våpenlov. Tidligere har Jan Bøhler uttalt at Oslo Arbeiderparti vil legge frem forslag om å tidsbegrense våpentillatelser for angivelig å fange opp våpeneiere med psykiske lidelser.

Det som slår oss i uttalelsen fra Eskil Pedersen, er mangelen på grunnleggende kunnskap innenfor feltet han uttaler seg. Han hevder at det skal gjøres unntak slik at man ved skiskyting kan benytte halvautomatiske våpen? Dersom han hadde vært i besittelse av et minimumsnivå på kunnskapssiden innenfor det feltet han foreslår omfattende forbud på, ville han kjent til at rifler som benyttes i skiskyting oftest er rettrekker våpen og ikke halvautomatiske våpen.

Hvor mange jegere og skyttere vil bli rammet av et slikt forbud og hvilke praktiske konsekvenser vil det ha? Halvautomatiske våpen omfatter, jaktrifler, hagler, pistoler og konkurranserifler. Antallet jegere og skyttere som vil bli rammet av et eventuelt forbud teller flere titusentall! Regjeringen vil måtte sette av flere hundre millioner for å godtgjøre våpeneiere som må levere inn sine våpen, med mindre de er av den oppfatting av at vi som jegere og skyttere skal bære kostnaden ved innføringen av et forbud.

Statistikkene er klare og udiskutable om at Norge har blant verdens mest lovlydige våpeneiere. Det er 500 000 aktive jegere og skyttere som ivaretar de verdifulle tradisjonene vi har knyttet til jakt og konkurranseskyting i Norge. Derfor ligger vi høyt oppe på statistikken når man ser antall våpen pr. innbygger. Det interessante er at vi samtidig er et av de landene med færrest drap begått med skytevåpen. Det er uforståelig at man ikke tar dette innover seg.

Forslaget fra Jan Bøhler, Leder i Oslo Arbeiderparti, om tidsbegrensede våpentillatelser for å fange opp våpeneiere med psykiske lidelser, er like uforståelig. Justisdepartementet har opplyst at det innenfor dagens regelverk foreligger rutiner med meldeplikt fra ansatte i helsevesenet til påtalemyndigheten om personer som kan utgjøre en fare for seg selv heller andre. Forslaget fra Bøhler faller derfor inn i rekken av innspill fra politikere med store kunnskapsmangler.

Ingen av forslagene setter fokus på illegale våpen i omløp i forbindelse med ny våpenlov. Langt de fleste drap med skytevåpen i Norge blir begått av kriminelle og ikke lovlydige våpeneiere. Et overslag over antall uregistrerte våpen vil trolig være minst 100 000. Forsvaret alene savner 2000 våpen. Hva er motivasjonen for at man ikke vil innføre et permanent våpenamnesti for å få kontroll over flest mulig av disse våpnene? Dette og et sentralt våpenregister finansiert av staten, er tiltak som vil ha effekt på kriminalitet, samfunnssikkerhet og samtidig gjøre Politiet i stand til å bedre kontrollen og forvaltningen av våpenrelaterte saker. Ytterligere endringer og innstramminger i våpenloven slik den foreligger i dag, kan vi ikke se nytten av.

Når forslagene er preget av faktafeil og ønsket om å gjøre ”noe” er større enn fokuset på den reelle effekten av forslaget kan man nesten spørre seg om ikke en halv million jegere og skyttere er interessant som velgergruppe av forslagsstillerne.

Jegernes Interesseorganisasjon er svært kritisk til Heidi Sørensen`s søknad

Detaljer

Publisert torsdag 21. March 2013 15:42

Skrevet av Roy Yven

Jegernes Interesseorganisasjon har registrert at Regjeringen har offentliggjort navnet på alle søkerne til stillingen som direktør i det nye Miljødirektoratet. Dette skal etter deres utsagn bli et såkalt «Superdirektorat». En målsetting for det nye direktoratet er å forenkle og bedre styringsdialogen mellom departement og direktorat, og videre nedover i systemet til fylkesmenn og kommuner. Totalt vil det nye direktoratet bestå av mellom 650 og 700 ansatte. Etter å ha lest listen med søkere, kan man kanskje spørre seg om man heller planlegger å lage et «SV-direktorat» med resten av regjeringens stilletiende aksept.

Blant søkerne finner man tidligere statssekretær Heidi Sørensen fra SV. Hun presenterte sågar sitt direktør-kandidatur i en reportasje i Trønder-Avisa. Prosessen rundt opprettelsen av det nye direktoratet synes underlig. Heidi Sørensen søker direktørstillingen i det nye Miljødirektoratet etter at hun selv har vært med å opprette direktoratet og direktørstillingen. Siden man gjør dette så kort tid etter all negativ oppmerksomhet rundt fordelinger av stillinger og midler, må søknaden sies være et modig trekk. Det vil også overraske om ikke dette på forhånd har blitt diskutert både med Miljøvernminister Solhjell og øvrige regjeringspartier.

Juridisk avdeling har allerede avklart at Miljøvernminister Solhjell er habil til å behandle søknaden. Det betyr ikke at man ikke er langt inne i gråsonen når det gjelder moral og etikk. Nok en gang risikerer vi at SV skal sitte og fordele til egen partifelle og tidligere statssekretær.

Sørensen har tidligere uttrykt forakt for de som står for verdiskapningen knyttet til norsk utmark. Uttalelser om at bønder er late, beiting i utmark bør opphøre og at utmark skal vernes og klassifiseres som villmark fjerner enhver tvil om Sørensens ståsted. Hun har også uttalt at jegere jakter ulovlig med hensikt og at løshund-jakt bør avvikles. Dette gjør at hun vil få store problemer med tilliten i de grupperingene som er knyttet til nevnte aktiviteter. Likeså hos de som har en livsstil i å høste av de unike kvalitetsressursene vi har i vår utmark.

De som er motstandere av at vår natur skal høstes og forvaltes, hilser nok søknaden hjertelig velkommen. Vi i Jegernes Interesseorganisasjon mener at norsk natur og utmark utvilsomt har mer bruk for balanse enn ubalanse! Til det behøver vi en direktør med et balansert syn, som kan håndtere forvaltning og vern likeverdig med en faglig forankret vurdering.

Vi skal ikke foregripe begivenhetenes gang men det å sette inn Sørensen med manglende tillit som direktør i et nytt direktorat er urovekkende og bekymringsfullt. Når det nye direktoratet samtidig skal bli et resultat av sammenslåingen av to direktorat som i dag jobber adskilt gir ytterligere grunn til uro. Vi har vel alle friskt i minne sammenslåingen av eksempelvis NAV og hva da om man i tillegg velger den mest kontroversielle søkeren til stillingen som Sørensen utvilsomt er?

Kommer regjeringen stilletiende til å akseptere en slik eventuell tilsetting?

Jegernes Interesseorganisasjon ber regjeringen om å velge den beste kandidaten til stillingen som Miljødirektør for å unngå et unødvendig høyt konfliktnivå. Det vil bli oppfattet som klokt da det finnes flere godt kvalifiserte søkere på listen. Det er godt å se at Sørensen har 12 andre søkere som kjemper om stillingen i det nye "Superdirektoratet". Stemmen fra Jegernes Interesseorganisasjon  får hun definitivt ikke.

Nyheten om det nye direktoratet ble sluppet under første dag av ski-VM, da folk var opptatt med annet. Tør vi spå at nyheten om hvem som blir tildelt stillingen blir sluppet under påsken, da folk er opptatt med annet ...?

En ganske vanlig dag i Lardal?

Detaljer

Publisert søndag 14. April 2013 09:37

Skrevet av Rolf Larsen

Roger W. Sørdahl stiller i en kommentar, spørsmålstegn ved hvorfor en ulv ble felt under lisensjakt i Lardal nylig. Lederen for rovviltnemnda svarer at det var et skadeforebyggende tiltak før starten på beitesesongen. Noe som også samsvarer med hvordan Stortinget har bestemt at våre rovviltstammer skal forvaltes.

Sørdahl vier mye oppmerksomhet til at det skal være påstått at dette dyret skulle være farlig for mennesker. Dette har ingen relevans til vedtaket i rovviltnemnda, så hvorfor man søker å tåkelegge debatten med slike påstander er uforståelig. At fellingen omtales som et drap, må være en misforståelse? Sørdahl som er journalist vet godt forskjellen mellom en felling av et vilt og et drap?

At det hos de jegerne som deltok i jakten skulle være spesielt attraktivt å felle ulv, tilkjennegir at Sørdahl har liten innsikt i dette miljøet. Sannheten er at ved frivillig å delta i jakt på rovvilt, det være seg gaupe, jerv, bjørn eller ulv, pådrar man seg oppmerksomhet fra ekstreme miljøer som mener at ethvert forvaltningstiltak som innbefatter at man bestandsregulerer rovvilt ikke skal gjennomføres. Risikoen ved å være aktiv rovviltjeger er at man mottar drapstrusler og andre ubehageligheter mot seg selv og sin familie fra Sørdahls mer ekstreme meningsfeller. At dette skulle være spesielt eksklusivt eller ærbart må stå for Sørdahls egen regning.

Om man mener at rovvilt ikke skal forvaltes som annet vilt, eller at ulvesonen burde omfatte Vestfold, Telemark og Buskerud, er det helt legitimt. Men da må man overbevise våre politikere og innbyggerne som bor der om at dette er formålstjenlig først. Bedre at Sørdahl tar fatt på dette arbeidet, en å prøve å kaste skam på de som frivillig har gjennomført vedtatt politikk.

Så var det kanskje en helt vanlig dag i Lardal?

Hvordan normal jakt blir en drapssak

Detaljer

Publisert tirsdag 19. March 2013 10:12

Skrevet av Rolf Larsen

Etter at en normal lisensjakt med en vellykket felling av en ulv i Telemark er gjennomført, ser det nå ut til at den ender opp som en drapssak i media og hos påtalemakten.

En av verneorganisasjonene anmelder nå de som har utført jakten og representanter for forvaltningen for miljøkriminalitet. Bakgrunnen er at de mener å ha funnet klanderverdige forhold i rapporten som Statens Naturoppsyn har laget etter fellingen. Uten å ha lest rapporten i detalj, så reiser dette en del prinsipielle spørsmål som man bør reflektere over både fra forvaltningen, verneorganisasjoner og media.

Det ser ut som at det individet som ble tatt ut ved lisensjakt, forflyttet seg en kort strekning og at det ble løsnet fler enn ett skudd på viltet. Er dette unormalt? For alle som har jaktet selv, er svaret innlysende nei! Et vilt som er påskutt forflytter seg normalt 50 – 400 meter før det faller dødt om. Normal jegeretikk er når et vilt forflytter seg etter å ha blitt påskutt, så skyter man oppfølgingsskudd  for å forvisse seg om at viltet ikke skal lide unødig og blir avlivet så raskt som mulig. For de som ikke er vant til å ha et naturlig forhold til det å felle vilt, om det er for å skaffe seg viltkjøtt eller som her, for å utføre en samfunnsoppgave frivillig ved å forvalte våre rovviltstammer på vegne av myndighetene. Da vil enhver avliving av dyr virke brutalt, men jakt er og har alltid vært noe naturlig både for mennesker og dyr. For fler og fler moderne mennesker er dette noe man har et fjernt og kunstig forhold til. Dette er muligens hvorfor noen ikke klarer å forholde seg rasjonelt til jaktutøvelsen.

Statens Naturoppsyn (har på bakgrunn av sin egen rapport ikke funnet noe som tilsier at det har skjedd noen graverende forhold under jaktutøvelsen. SNO er det myndighetsorganet som besitter den beste kompetansen på dette feltet. Det at en verneorganisasjon anmelder både de som har gjennomført jakten, forvaltningen og påtalemyndighet, er det nok mer en del av en strategi for å sette forvaltning av rovvilt generelt i et dårlig lys?

Det at man ikke ønsker at rovvilt skal forvaltes er et legitimt standpunkt, men ikke noe som påtalemyndighetene skal bruke ressurser på. Hvis jaktmotstandere skal kunne anmelde enhver jakt som en drapssak fordi man synes det er galt at dyr dør, vil rettsystemet bli noe overbelastet. Denne diskusjonen bør tas gjennom politiske kanaler.

Er det riktig at rapporter fra SNO om felling av rovvilt gjøres fullt offentlige? Enhver som jakter rovvilt i Norge, er klar over at man utsetter seg og sine nærmeste for trusler og sjikane fra ekstreme miljøer som ikke vil at rovvilt skal forvaltes. Vil rapportene fra SNO identifisere de som utfører jakten og eksponere disse for unødvendige ubehageligheter? Dette bør SNO ta en gjennomgang på.

Når dette er jakt og ikke drap. Er det da nødvendig med full åsteds- og rettsmedisinsk granskning? Har vi kommet så langt at vi gjør det å forvalte rovvilt til noe fremmed og abstrakt? Har media noe av skylden for dette? Lar man seg lede og forlede av aktører som spiller på følelser og ikke rasjonalitet og fakta?

Vi håper dette får de som er i stand til det å reflektere rasjonelt rundt konflikter om forvaltningen av våre rovviltbestander etter Stortingsvedtak, til å se dette som en ordinær jakt. Ikke en drapssak fra en dårlig B-film.