Ville menn i tam mark.
- Detaljer
- Publisert mandag 11. March 2013 09:20
- Skrevet av Kari Mikkelrud
Når det mest naturlige blir unaturlig for det moderne menneske
Kronikk til Fedrelandsvennens artikkel "Ville menn i tam mark"
Ser at kulturredaktøren i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad, etterlyser noen svar på hvorfor så mange finner glede av å ha jakt som livsstil. At hun beskriver aktiviteten som en aktivitet kun forbeholdt menn, viser at hun mangler kompetanse på dette feltet. Faktum er at andelen kvinner som jakter øker år for år. Jakt har mer og mer blitt en familieaktivitet, sosialt samvær og rekreasjon. Når det gjelder de tekniske innretningene om brukes under moderne jakt, er det for å ivareta jaktkameraters, jakthunders og egen sikkerhet. I tillegg har samfunnet pålagt oss som jegere mer krav til både human jaktutøvelse og sikkerhet. Men jegere bør kanskje ikke ha mulighet til å kunne utøve sin aktivitet under samme sikkerhetskrav som ellers i samfunnet?
Kan det være at i det moderne samfunnet vi lever i, vil bli mer og mer syntetisk? Både når det gjelder matvarer, meninger og opplevelser. Oppkonstruert reality blir det nærmeste noen kommer et ekte liv. At mange søker seg til en aktivitet, som for mange mennesket har vært en av de mest selvfølgelige for menneskes overlevelse, nest etter det å reprodusere. Det og selv kunne høste av naturen og nyttiggjøre seg de fantastiske råvarene er for mange en viktig del av jakten. At noen heller vil gå i frysedisken for å hente det man trenger er selvsagt forståelig. Da slipper man å forholde seg til at den frosne biffen man står med i hånden faktisk kommer fra et ekte levende dyr. Det må nok føles behagelig å slippe å forholde seg til det?
En del av kulturredaktørens kommentar omhandler forvaltning av våre rovdyr. Her uttrykkes endelig det som kanskje er kjernen i argumentasjonen. Mange mener at flere av våre arter ikke skal forvaltes, men kun vernes uansett bestandstall. Blant annet har antallet familiegrupper med gaupe økt mye fra 2004, mens det har vært åpning for kvotejakt. Bestanden holder seg over det som Stortinget har fastsatt. Her er kvotejakten et viktig instrument for å ha en robust bestand, samtidig som man holder konfliktnivået lavest mulig.
Norske jegere tar jobben med å holde bestandene av rovvilt til de mål stortinget setter. Selv om dette utsetter oss for ubehagelige trusseltelefoner, fra blant annet Kulturredaktørens meningsfeller.
Hvis man også følger med på sosiale medier, florer det med påstander, sjikane og trusler fra ekstreme vernemiljøer. Når dette fremsettes mot norske jegere, virker det som om dette er sosialt akseptert. Dette er den enkle grunnen til at jaktlag som jakter rovvilt, ikke debatterer og holder lav profil. Kulturredaktøren sitt syn på at jegere ikke har samme krav på sikkerhet og å føle velvære og tilfredshet under utøvelsen av sin aktivitet, er uforståelig for oss, men kanskje ikke for henne.
Fædrelandsvennen har en del som kalles, Innsikt. Det er en flott tittel. Kulturredaktøren burde kanskje reflektere litt over det navnet, før hun med sarkasme og bombastisk klarhet kommenterer noe som hun selv gir utrykk for, har et fjernt både teoretisk og praktisk forhold til?
